TRONDHEIM, 2004 – På bunnen av Jonsvatnet hvilte en glemt del av krigshistorien. To tyske bombefly hadde ligget skjult i dypet siden april 1940, da isen sviktet og sendte dem til bunns. Over seksti år senere skulle de endelig komme til overflaten igjen.
Dykkeren Espen Saastad og hans team hadde brukt måneder på å kartlegge vrakene. Med moderne teknologi og dykkerferdigheter skulle de gjøre det få hadde trodd var mulig: bringe de tyske krigsflyene tilbake til dagslys.
Flyene som aldri lettet igjen
Våren 1940 var Norge kastet ut i krigens virkelighet. Operasjon Weserübung, den tyske invasjonen, var i full gang. Luftwaffe dominerte himmelen med datidens moderne bombefly, som Heinkel He 111 og Junkers Ju 88, og sikret avgjørende strategiske mål fra luften. Værnes skulle bli en viktig base for Luftwaffe, men tyskerne møtte et uventet problem. Vårløsningen hadde gjort rullebanen om til et gjørmebad etter snøsmeltingen – umulig å lande på.
Løsningen ble Jonsvatnet. Den islagte innsjøen virket som en provisorisk flyplass, sterk nok til å bære flyene – en stund. Tyskerne brukte den flittig til både avgang og landing, men vårsolen gjorde sitt. 21. april 1940 sviktet isen under vekten av to bombefly. En Junkers Ju 88 og en Heinkel He 111 brast gjennom, og i løpet av få timer var de forsvunnet. Mannskapet klarte å redde noe utstyr, men flyene ble liggende på bunnen av innsjøen – glemt av alle, inntil Espen Saastad bestemte seg for å finne dem.
Jakten på de tapte vrakene
Ryktene om de sunkne bombeflyene hadde versert i dykker- og historikermiljøer i årevis, men ingen hadde gjort et reelt forsøk på å finne dem. Saastad, med sin bakgrunn i undervannsberging, bestemte seg for å endre på det. I 2004 startet han et omfattende søk, bevæpnet med sonar, undervannskameraer og et dyktig team.
De første ukene var resultatløse. Innsjøens bunn var dekket av mudder og sedimenter, og sikten var dårlig. Men etter tålmodig leting kom endelig gjennombruddet. På 74 meters dyp, liggende på ryggen, fant de Junkers Ju 88. Flyet var bemerkelsesverdig godt bevart. Propellene var intakte, og kulehull i skroget tydet på at det hadde vært i strid før det sank. Et fransk prosjektil funnet i kabinen indikerte at det kunne ha vært involvert i kampene ved Narvik eller Namsos.
Kort tid etter fant teamet også Heinkel He 111. Dette flyet var i dårligere forfatning – tyskerne hadde rukket å demontere flere deler før det sank. Likevel var det et sjeldent funn. Kjennetegnet 6N+NH avslørte at flyet hadde tilhørt Kampfgruppe 100, en av Luftwaffes eliteenheter.
Hevingen – et møte med fortiden
- september 2004 startet hevingen. Operasjonen var teknisk krevende. Å løfte et 8 tonn tungt bombefly som hadde ligget fast i bunnslam i 64 år krevde presisjon. Saastads team brukte fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV-er) til å feste liner, og ved hjelp av luftfylte heveballonger begynte de forsiktig å trekke flyene opp.
«For første gang på 64 år, brøt Heinkel He 111 vannskorpen.»
Junkers Ju 88 var først. Da flyet brøt overflaten, så det nesten ut som tiden hadde stått stille. Originalmalingen var delvis synlig, og i cockpiten fant de intakte navigasjonsinstrumenter, kabler og deler av Knickebein, en radio brukt til nattbombing.
Så kom Heinkel He 111. Skroget var rustent og delvis skadet, men formen var umiskjennelig. Flyet, som en gang hadde dominert norsk luftrom, var nå bare et ekko fra en annen tid.
Blant tilskuerne på land sto en mann i stillhet. Artur von Casimir, en 96 år gammel tidligere Luftwaffe-pilot, var kommet for å se. Han hadde fløyet en Heinkel He 111 under invasjonen av Norge. Nå så han sitt gamle fly heves fra dypet.
«Jeg forlot dette landet som en fiende. Nå står jeg her som en venn.»
Von Casimir fortalte om kameratene han fløy med. Mange kom aldri hjem. Han selv hadde tilbrakt åtte år i fangenskap etter krigen, borte fra familien. Nå, etter mer enn et halvt århundre, fikk han se et stykke av sin fortid komme tilbake fra dypet.
Historien lever videre
Etter hevingen ble Junkers Ju 88 konservert og analysert før det ble overført til et museum. Heinkel He 111 ble sendt til Deutsches Technikmuseum i Berlin, hvor det står utstilt i dag som et av de få gjenværende eksemplarene av denne flytypen.
For Espen Saastad og hans team var dette mer enn bare en vellykket hevingsoperasjon. Det var en bekreftelse på at historien fortsatt ligger skjult under overflaten – noen ganger bokstavelig talt.
«Noen historier forblir skjult under overflaten. Denne gangen kom fortiden tilbake til lyset.»